Sannas mor er forsvunnet. Hun har etterlatt seg en parykk og blod på en pute. Og nå er det en fremmed mann i hotellværelset. En mann med gråstenk i håret og kalde øyne.
Herman strekker seg langt for å hjelpe en liten gutt med å få kattungen sin ned fra et tre, og til slutt går det galt.
Idet Herman raste i bakken, hørte Vera noen som skrek. Først etter en stund forsto hun at det var henne selv denne høye, skingrende lyden kom fra. Blikket var festet på Herman, som lå helt urørlig på bakken. Ikke en muskel beveget seg. Det så ut som han var død. Var han død? Ville han aldri åpne øynene igjen? Tanken var ikke til å holde ut.
