På mystisk vis virvles hun inn i fortiden.
Tidsreisedramaet har begynt.
På Allehelgensaften er den unge arkeologistudenten Malin omviser i Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning. Ved stengetid tar hun en runde ned i den dunkle kjelleren for å se til at alle har gått.
I fangehullet er det mørkt og tomt. Med ett hugger en fornemmelse tak i henne. En følelse av ikke å være alene. Omrisset av en skikkelse tegner seg mot steinveggen.
Etter møtet med den kappekledde er ikke Malin lenger i sin egen tid.
Herr Rosenkrantz sperret opp øynene. Så bøyde han seg frem over bordet og satte blikket i henne.
«Er hun entrollkvinne?»
Malin la hånden på brystet og skulle til å le. Men hun nøyde seg med et smil. «Hvem, jeg?»
«Hun befant seg i fangehullet i en annen manns sted i går kveld, på allehelgensaften.» Han snakket enda langsommere nå, men åndedrettet hans gikk hurtigere. Som om han var redd.
Han var enten en god skuespillereller ekte vare.
