Dette er en bok om hvordan fortiden vår er med oss når vi blir foreldre, og fletter seg inn i relasjonen til barna våre på måter vi sjelden er bevisst. Tiden, samfunnet og kulturen vi lever i, skaper noen ideer i oss om hvordan et barn skal være, og familien vi kommer fra vil alltid være bakteppet for hvordan vi selv er foreldre.
Som psykolog hører Rogndal både kvinner og menn fortelle at det var viktig for dem å ikke gjenta sin egen barndom med egne barn. Likevel blir det ofte slik at noen ting gjentar seg uten at vi reflekterer over det, eller at vi kjemper så hardt mot fortiden at den kommer til uttrykk på måter som vi ikke liker, og forplanter seg videre til barna våre. Hun skriver som mor, og altså med bakgrunn som psykolog. Hun er relativt fersk i begge roller, men som psykolog vet hun i alle fall én ting: Det som gjør terapeuter gode, er ikke å viske ut fortidens avtrykk, men å hele tiden reflektere og ta stilling til hvordan våre erfaringer påvirker oss i møte med andre mennesker.
