Anna har kommet hjem fra Kristiania, der hun har sittet ved Renates dødsleie og sett henne bukke under for spanskesyken.
Hun håper og ber om at hjemmet hennes skal bli skånet for den lumske sykdommen, men snart skjønner hun at ingen familie vil gå fri.
En kald og vond visshet trakk gjennom henne. Hun husket så altfor godt da Maren ble syk. Angsten, hjelpeløsheten som nærmest hadde lammet henne, før den kvinnelige doktoren hadde konstatert at Maren ikke var smittet av spanskesyken, men av en uskyldig barnesykdom.
Nå lå Johan der, med de samme symptomene som så mange hadde hatt siden epidemien traff landet i juni.
